Plantar fascitt

Kiropraktorens råd hjalp meg med min plantar fascitt

Plantar Fascitt var noe jeg aldri hadde hørt om da jeg sakte men sikkert begynte å få smerter under og på innsiden av venstre hel. Så hva kan en kiropraktor kan gjøre med slike skader? Vel, i dette innlegget vil jeg skrive litt om hvordan jeg tok tak i problemet og fikk det under kontroll nettopp ved hjelp av en kiropraktor. Lurer du på hva Plantar Fascitt står det veldig mye om dette på nettet,  men det er en betennelse (smerter) under helen i en plantarfascien som er bindevev som strekker seg fra hælputen til tåballene.

Før du leser videre vil jeg bare understreke at jeg er ingen medisinsk ekspert, men bare en ordinær middelaldrende person på 48 år som skriver sin egen erfaring om lantar fascitt. Min kunnskap kommer fra timer med Googlifisering av problemet, samtaler med et par leger og en kiropraktor.

Bakgrunn

Jeg nærmer meg jo faretruende 50 år og spiller fortsatt fotball et par ganger i uka. Det var etter disse fotballøktene i september 2014 smertene under venstre hel begynte å komme. De gjerne mer og mer mot slutten av treningen. De kom smygende over tid og etterhvert så var det ikke mulig å tråkke ned på den vonde helen. Spesielt morgenen etter en slik fotballøkt måtte jeg hinke og halte rundt i huset. At jeg kanskje var blitt for gammel til å løpe rundt på en fotballbane og prøve holde følge med en gjeng med 20 åringer var ikke i mine tanker, selv om min kone hadde kommet til den konklusjonen for lenge siden. Jeg fortsatte å spille selv om det gjorde vondt og regnet med at det skulle gå over av seg selv. Det gjorde det ikke.

Gummiheler og innleggsåler

Når det begynte å gjøre vondt så ante jeg ingenting om skaden jeg hadde fått så jeg fortsatte jo og spille fotball uten å gjøre noe i håp om at dette skulle gå over til neste trening, men det ble bare vondere. Etterhvert fant jeg fram helinnleggene av gummi som sønnen min brukte en kort periode han hadde helsmerter da han var rundt 10 år gammel. Jeg følte jo at dette hjalp litt og tenkte at oppbygde såler med mer demping vile være løsningen. Dermed kjøpte jeg spesialsåler til fotballskoene og andre avanserte såler til å putte i andre sko. Om alle disse sålene hadde noen helbredende effekt er heller tvilsomt. Ihvertfall kan jeg utelukke de sålene som jeg aldri rakk å ta i bruk. For etterhvert skjønte jeg at såler kan virke avlastende, men de var ingen løsning på mitt problem.

Etter å ha spilt fotball med gummihelene til sønnen min en stund så synes jeg faktisk det var bedre uten for helen ble jo hevet litt opp og selv om det var myk gummi så var det ikke spesielt behagelig å få den gummiklumpen opp i plantarfasciaen når jeg løp. Tok jeg den ut kunne jeg ihvertfall løpe litt på forfoten uten at jeg fikk noe press på helen. Problemet mitt nå var raske vendinger (spesielt til venstre). Noen av mine medspillere vil her sikkert argumentere at de aldri har vært spesielt raske siden en av mine finter blir kalt sirupsfinta, men jeg fikk heller bare løpe til høyre på grunn av smertene på innsiden av venstre hel når jeg løp til venstre. Sånn fortsatte jeg til jeg rett og slett ikke kunne spille lenger.

Oppdagelsen

Så når da smertene i helen begynte å bli så ille at jeg ikke lenger kunne spille fotball begynte jeg å  undersøke nærmere hva dette kunne være for noe og fant ganske raskt ut at jeg mest sansynlig hadde fått Plantar Fascitt i venstre hel og at dette var i vært med å bli en kronisk lidelse som jeg kanskje måtte slite med i årevis. Jeg kjente panikken bre om seg. Mange har Birken som mål for treningen sin, men mitt mål var å ikke bli «pissa på» av en 20-åring på fotballbanen. Nå ble det plutselig alvor.

Google

Siden jeg ikke ønsket å bruke mer penger enn det jeg allerede hadde sløst vekk på diverse gummisåler så ble Google min beste venn i denne perioden. Her søkte jeg meg fram til den ene behandlingsmetoden etter den andre. Det var bare å sette igang.

Kampen mot betennelsen

Min plan var nedkjempe betennelsen i kroppen både utenifra og innenifra. Jeg begynte å spise hvitløk og ingefær og skyldte det ned med grønn te. Uker gikk uten noe særlig framgang.

Ising

Uten å helt vite helt sikkert hva jeg egentlig drev med her så begynte jeg først med en dypfryst pose erter som jeg satt med en time etter trening og gjerne andre dager også.  Men jeg nøyde meg ikke med det. Jeg startet også med oppvarming av skadestedet for å øke blodgjennomstrømningen og kombinerte dette med å ise ned helen igjen.

Massasje

Igjen tenkte jeg på å øke blodgjennomstrømningen igjennom skadestedet. Så jeg kjøpten MX Fighter som kanskje ikke akkurat var designet for å massere undersiden av foten, men den har virkelig en kraftig motor som jeg benyttet til dette formålet. Hvis ikke den hjalp foten kunne den sikkert brukes til andre ting senere. Etterhvert lånte jeg en vibratorplate som brukes til trening og masserte hele foten med denne, eller jeg kunne stå på kanten å gjøre tåhev mens platen vibrerte. Det kjentes jo bedre etterpå, men effekten er ikke dokumentert.

Tøying og styrkeøvelser

Her var det mye delte meninger på nettet. Mange mente at man ikke skal strekke på plantarfascien for det ville gjøre vondt verre. Så jeg gjorde ikke øvelser som strakk spesifikt på plantarfascien, men følte at lett tøying på leggmuskulatur ikke kunne skade etter litt tåhev – øvelser.

Hos fastlegen

Siden jeg ikke var fornøyd med fremgang min gikk jeg til min fastlege for å høre om han hadde noen råd. Men alt han kunne gjøre var å henvise meg meg til fysioterapeut (og ortoped) og folk som hadde peiling på slike skader. Jeg synes jo det var rart at jeg som skattebetaler og egen fastlege ble henvist til privat helsepersonell som gjerne tar 700 kroner timen og oppover, men dette var ikke tiden for å sloss med systemet. Jeg fikk jo en resept på betennelsedempende piller og ba meg også holde meg i ro et 2-3 måneder til jeg kan belaste skaden igjen, så noe fikk jeg jo for pengene. Problemet var bare at å holde meg i ro har jeg aldri vært spesielt flink til og å holde skadestedet i ro så lenge var rett og slett «not an option». I stedet heiv jeg i meg de betennelsesdempende pillene som jeg tror kun ga meg fordøyelsesproblemer.

Hos eksperten

Jeg beit tenna sammen og reiste til Oslo og betalte over 1000 kroner for time hos en ekspert på idrettskader. Der fikk jeg sjekket foten med ultralyd og det viste seg fort at plantar fasciaen under foten på venstre fot var 5 ganger så stor som på høyre og at helputen var vesentlig mindre enn på høyre foten og mest sannsynlig årsaken til at jeg hadde fått PF i venstre fot og ikke i begge føttene. Det var faktisk greit å få dine mistanker bekreftet av en spesialist så jeg kunne fortsette med mitt eget behandlingsregime. Hans anbefalte behandling var trykkbølgebehandling, og at det var 60% sjanes for å bli frisk etter noen få behandlinger.

Trykkbølgebehandling

Nå er det slik at når jeg satser penger på noe med dårlig odds så bør jeg helst kunne vinne millioner av kroner. Å satse penger på egen kropp med 60% sjanse til å bli frisk og 6-700 kroner per behandling fristet ikke. Hadde jo også lest på nett om folk som hadde slitt med dette i årevis og trykkbølgebehandlet skadestedet flere ganger uten at det hadde blitt bedre. I mange tilfeller hadde det bare lindret smerten en stund uten at det hadde en varig effekt. Så foreløpig ikke noe trykkbølgebehandling på meg.

Mer Googling

Jeg satte meg ned ved PC’n igjen og googlet skaden på nett og leste side opp og side ned om folk som hadde samme problem som meg. Jeg kunne sitte i timesvis og lese om hva de hadde gjort for å bli bedre. Akunpunktur kom ofte opp som en mulig behandlingsmetode, men dette har jeg egentlig aldri trodd på. Ikke hjalp det på motiviasjonen at jeg hadde et problem med spisse ting. Å  se folk få sagd av lemmer med en motorsag på TV så blodet spruter gjør meg ikke noe, men når de viser et sprøytestikk i en arm hos en lege på nyhetene må jeg bare snu meg vekk. Nåler er ikke noe bedre.

Etter som tiden gikk begynte jo trykkbølgebehandlingen å friste og  jeg var vel kun bare var et tastetrykk unna en timebestilling, men langt inne hodet satt det en eller annen hjernecelle som mente at det ville være juks (det samme tenkte jeg da jeg sluttet med smerte og betennelsesdempende piller). Ikke noe mer av det. Jeg har aldri likt å jukse og har alltid ment at man skal kunne hvile/trene vekk de fleste muskulære skader. Jeg tenkte at hvis jeg ikke finner årsaken til at jeg fikk Plantar Fascitt i venstre fot så kunne jeg behandle skaden til jeg dør, men den vil alltid komme tilbake.

Årsaken – min teori

Siden jeg har en stillesittende jobb så var nok fotballspillingen involvert, men dette hadde jeg jo drevet med i snart 40 år. Så hvorfor nå? Var jeg bare blitt for gammel?

Jeg leste at skaden ofte rammet middelaldrende menn og jeg måtte jo akseptere at jeg det var nettopp det jeg var. Ganske deprimerende egentlig for grunnen til at jeg er innom helsestudio 3-4 ganger i uken i tillegg til fotballen er nettopp for å holde meg i form og yte best mulig.

Jeg kjenner jo mange middelaldrende menn som har helt fine heler så jeg kunne ikke akseptere at det ramme et tilfeldig utvalg av middelaldrende menn og jeg var kun uheldig som ble plukket ut til å være med i dette utvalget.

Jeg gikk derfor litt tilbake i tid, nærmere bestem et par måneder før jeg begynte å kjenne smerter. Og sommeren 2014 var familien på en krevende byferie, noe som medførte milevis (tar i for kjente her nå) med tråkking rundt i London og Paris sine gater. Skoene jeg brukte var lave med liten demping. Jeg tror dette kan ha medvirket til at helputene kan ha blitt noe redusert. Så når jeg begynte å spille fotball på høsten og helen fikk den samme brutale behandlingen som før kan dette være årsaken til at plantarfascien begynte å protestere.

2 viktige endringer ble gjort. Jeg kastet fotballskoene med litt høye knotter som jeg brukte når kunstgresset var vått og gikk over på lave fotballsko med grusknotter som jeg forsovet alltid har spilt med. Også bestilte jeg en solsengeliggende spaniatur til neste års sommerferie. Her skulle det gåes minst mulig.

Sta som en geit tok jeg en ny evaluering av skaden og hva jeg hadde lært så langt. Betennelsesdempende piller og betennelsedempende krem, tigerbalsam på foten på natta (ikke å anbefale hvis du ikke sover alene), ising/oppvarming av foten, tøyeøvelser, hvitløk og grønn te, såler, massasje m.m. Jeg hadde prøvde det meste. Det var kanskje ikke verre, men det ble ikke bedre heller. Problemet kunne jo også sitte i selve ankelleddet. Så dro jeg til en kiropraktor for å få sjekket at ankelen var «frisk» og at den kunne beveges slik den burde.

Hos Kiropraktoren

Hos kiropraktoren fikk jeg en omgang hvor ankelen og foten ble vurdert og justert etter alle kunstens regler. Også kom det et par ting som jeg følte kan være et lite vendepunkt. Etter å ha blitt forhørt om mitt daglige kosthold så kiropraktoren at jeg ikke fikk i meg nok magnesium. Eller for å være mer eksakt. Forholdet mellom mengden kalsium og magnesium kunne være i ubalanse. Men kanskje enda viktigere var det neste kiropraktoren anbefalte. Ikke belast helen, men kom deg opp på forfot. Det var forsovet ikke noe nytt, for jeg hadde jo haltet rundt på forfoten en stund, men bare med venstre. Men han mente at jeg skulle først begynne å gå på forfot med begge bena, derretter korte joggeturer og styrkeøvelser på leggene. Etterhvert kunne jeg øke lengden på turene.

Løsningen?

Nå skal det ikke sies at ikke noe av det jeg hadde prøvd tidligere hadde noen funksjon. Jeg tror alt hjelper litt og ikke minst tiden som gjerne leger alle sår. Men etter et halvt år så var jeg jo fortsatt skadet. Så her var det bare å prøve nye ting.

Mer Googling sendte meg i butikken for å kjøpe mandler og andre nøtteblandinger med bl.a. mandler og cashew-nøtter som også har høyt nivå av magnesium.

Her er står det forresten litt om temaet:
http://www.tendonitisexpert.com/magnesium-for-tendonitis.html

Mens jeg proppet i meg nøtter leste jeg om forfotsløping og dette var jo det veldig mye info om på nettet. Jeg googlet nå alt som var om forfotsløping og lærte meg alt om zero-drop shoes og «barefootrunning». Dermed var det bort med alle såler som hevet foten og som egentlig var med på irritere det betente området. Ta kontakt hvis noen ønsker innleggsåler. Jeg kjøpte meg et par Merrell trail glove 3 med 4 mm Vibram såle og et par Vivobarefoot sko til å rusle rundt med. Alle oppbygde joggesko gikk nå rett i søpla.

Før jeg begynte å løpe så hadde jeg gått rundt på forfot og kjørt tåhev i et par måneder. Så startet jeg med et par korte turer på ren forfot og de første gangene måtte jeg gå med jevne mellomrom. Effekten var umiddelbar. Dagen etter slike joggeturer var jeg støl i leggene, men hadde mindre smerter i helen.

Konklusjonen

Man kan behandler Plantar Fascitt så mye man orker å gidder med ising av fot, tøyeøvelser (uenighet om hvor lurt det er), smertestillende, trykkbølgebehandling, kortisoninnsprøytning osv. (ja det er masse mer), men min oppfatning av å gjøre seg selv frisk er å styrke området og dermed øke blodsirkulasjonen rundt det skadete området.

Det er en rekke sener og muskler under foten som kan aktiviseres. Og jeg fikk anbefalt noen av de, men siden jeg ikke hadde tålmodighet til å krølle tærne rundt en klut på gulvet gjentatte ganger fokuserte jeg på styrkeøvelsene. Spesielt kjørte jeg mye tåhev selv om det var vondt til å begynne med.

Å løpe på forfot er nok den mest effektive måten å øke blodgjennomstrømningen og styrken rundt skadestedet av alle de tingene jeg har prøvd. Det er de myke hevede joggeskoene som gjør at man kan løpe på en måten hvor man lander på helene. Gjør man dette vil man få et trykk som faktisk kan være så kraftig at det går helt opp i ryggen og bidra til skader som som prolaps (been there and done that , mer om det en annen gang).

Er jeg 100% frisk? Svaret på det er nei. Det har kun gått et år og jeg kjenner fortsatt at det er «noe» der som ikke er bra, men jeg kan nå spille fotball og jeg innbiller meg at den økte styrken i leggene har gjort meg raskere. Ihvertfall løper jeg nå mer effektivt og tidene er blitt bedre på min standard joggetur noe som jo understreker dette siden jeg ikke har fått trent like mye kondisjon som ifjor. I tillegg har jeg jo blitt bedre i helen. En vinn-vinn situasjon. Ikke noe er bedre enn det.

Øystein Thune